Gottlieb Daimler finner opp lastebilen. Grunnlaget er lagt, og i det 20. århundre skjer en rivendeutvikling. Der jernbane mangler og hest og vogn kommer til kort, stepper lastebilen inn.Gottlieb Daimler og Carl Benz ser behovene og griper sjansen: Transportens tidsalder begynner.
En idé setter sitt preg på verden.
1896: Den første lastebilen.
Fire hestekrefter fra én liter sylindervolum, remdrift, enkle friksjonsbremser, jernhjul og et karosseri som i hesteskyssens dager: Jo, doningen er oppkalt etter Føniks, men Gottlieb Daimlers oppfinnelse stiger ikke straks opp av asken på guddommelig vis.Likevel: Grunnsteinen er lagt, lastebilen ser dagens lys. Første kjøper holder til i England. Der er et mannskap på tre påbudt når bilen skal ut på veien: To mann kjører, tredjemann løper foran med et rødt flagg.
I mellomtiden konsentrerer Carl Benz seg om det vi i dag kjenner som varebiler. Den første som bygges – med ensylindret motor (5 hk), tre gir og 300 kg nyttelast – havner hos et varehus i Paris.
Premiere for de tunge Benz‑ene.
Fra 1900 av kan også Carl Benz tilby lastebiler. En variant med 1.250 kg nyttelast blir utstyrt med en ensylindret motor på 6 hk. En 2,5‑tonns modell får en ensylindret tihester, og 5‑tonneren imponerer med en tosylindret Contra‑motor på 14 hk. Typisk for Benz‑lastebilene er kjededrift, mens Daimler inntil videre satser på remdrift.
SAG blir til Benz.
I 1905 kommer Süddeutsche Automobilfabrik GmbH, forkortet SAG, til som ny aktør i markedet. De konsentrerer seg om lastebilsegmentet. Få år senere går Benz & Cie. inn på eiersiden. Etter hvert overtar de hele selskapet. Det er et lykketreff, for deres egen fabrikk i Mannheim har ikke kapasitet til å produsere lastebiler i større målestokk. Under navnet «Benz‑Werke Gaggenau» er tidligere SAG i dag verdens eldste lastebilfabrikk. Den er fortsatt en sentral komponent i lastebilproduksjonen til Mercedes‑Benz.
1926
Nå går de sammen:
Daimler‑Benz AG.
Produksjonen øker, og konkurransen er skarp: I 1926 slår Daimler‑Motoren-Gesellschaft og Benz & Cie. sine pjalter sammen til Daimler‑Benz AG. Året før produserte de til sammen over 6.000 lastebiler og hadde 15.000 ansatte på fabrikkene i Mannheim, Gaggenau, Untertürkheim, Berlin‑Marienfelde og Sindelfingen.
Visuelt sementeres fusjonen med et nytt varemerke: Mercedes‑stjernen fra Daimler og laurbærkransen fra Benz går blir ett.
Diesel slår gjennom.
Allerede i 1923 ble dieselmotorene fra Benz & Cie. lagt merke til. Det endelige gjennombruddet kommer imidlertid først i 1927, da Robert Bosch har sin innsprøytningspumpe klar for serieproduksjon. Nå gjør de rent bord: Dieselmotoren blir standard både for tunge lastebiler som Mercedes‑Benz L 5 og i det lette segmentet med Lo 2000. Sistnevnte går som varmt hvetebrød, helt fra Kina kommer det bestillinger.
1949
Bunnsolid – L 3250.
Etter krigen går det trått i bilindustrien. Første nye modell lanseres av Daimler‑Benz i 1949. Og den er en fulltreffer. Det sørger blant annet den nye dieselmotoren OM 312 for. Den er sterk og driftsøkonomisk og kjører ytterst kultivert. Fra 1954 er den dessuten å få med turbolading.
L 3250 er en enkel, bunnsolid konstruksjon som tilfredsstiller tidens krav. Og på ett punkt kommer den de fleste personbiler i forkjøpet: Den har varmeapparat.
1957
«Tusenbeinet» LP 333.
I 1958 trer de såkalte Seebohm-lovene i kraft. De medfører drastiske innskrenkninger på vekter og mål. Med 16‑tonneren LP 333 har Mercedes‑Benz svaret klart. «Tusenbeinet» er bygd for maksimal nyttelast og etablerer prinsippet med førerhuset over motoren. To styrte foraksler, fremragende fjæring, drastisk forbedret styrekomfort, enkel tørrplateclutch og verdens første serieproduserte motorbrems – bortsett fra støynivået med motoren plassert like ved siden av setene er LP 333 state of the art.
1959
Kort snute erobrer verden.
Knapt noen lastebiltype har hatt tilsvarende suksess over like lang tid som halvbulldoggene fra Mercedes‑Benz: De er ekstremt robuste og nyttelastvennlige, har høy kjørekomfort og kan skilte med moderne løsninger som synkronisert femtrinnsgirkasse. De erobrer snart det tyske markedet og gjør suksess på eksportmarkedet, år etter år. Først på midten av 90‑tallet forlater den siste samlebåndet i Wörth! En suksess nesten uten sidestykke, og den dag i dag gjør disse bilene trofast tjeneste verden over.
Bilder: Daimler AG