Actros forbruker inntil fem prosent mindre drivstoff enn forgjengeren. Dette har også med forbedret aerodynamikk å gjøre. Disse resultatene har blitt oppnådd i datasimulasjoner, på veien – og i vindtunnelen.

Den enorme viften kunne passet inn i en Hollywood-film – det ser nesten ut som drivlinjen i et gigantisk romskip. Viften har en diameter på 8,5 meter, hver av de ni, rødlakkerte bladene er to og en halv meter lang. Disse bildene ble faktisk tatt den dagen i anlegget. Men det ble ingen videoer, men portrettbilder av Michael Hilgers, sjefen for CAE Vehicle Functions i Mercedes-Benz sitt utviklingsteam for nyttekjøretøy.

Hilgers og kollegene har her, i Daimler AG sin vindtunnel i Stuttgart, lagt ned en innsats som uten tvil har gjort Actros enda mer aerodynamisk og dermed enda mer drivstoffeffektiv enn alle sine forgjengere.

Følgende tall understreker viktigheten av aerodynamikken: For en nyere lastebil som driver langtransport i Europa forsvinner omtrent en tredjedel av den mekaniske energien i luftmotstanden. Jo lavere motstanden er, desto mer aerodynamisk er lastebilen og desto lavere er forbruket. Actros bruker nå inntil fem prosent mindre drivstoff sammenlignet med forgjengermodellen. Hele 1,3 prosent av disse kan tilbakeføres til den aerodynamiske optimeringen av MirrorCam, som har erstattet det klassiske sidespeilet.

Hvordan tester ingeniørene dette helt konkret? Vindtunnel-viften kan generere en storm med hastigheter på opptil 250 kilometer i timen. Kjøretøyet plasseres på en svingskive med integrert vekt. Dermed kan man simulere alle mulige luftstrømbetingelser.

Målet i slike simulasjoner er å optimere cw-verdien, altså lastebilens evne til gli gjennom vinden. «Vi foretar stikkprøvetester for å verifisere om prototypekomponentene oppviser aerodynamiske forbedringer», sier Michael Hilgers om den generelle fremgangsmåten. «Den datamaskinbaserte luftstrømsberegningen kjører alltid i parallell: digital simulasjon med såkalt Computational Fluid Dynamics, forkortet til CFD.» Utover dette testes de aerodynamiske tiltakene på vanlig, fysisk vei.

For Actros gav testene i vindtunnelen verdifull innsikt i utformingen av MirrorCam, men også om posisjoneringen av kameraarmene til høyre og venstre på førerhuset. «Vi var uenige om det skulle være øvre eller nedre del av A-stolpen eller den øvre delen av B-stolpen», forklarer Michael Hilgers.

I forsøkene brukte man en ekte Actros hvor man hadde erstattet sidespeilene med prototyper av kameraarmene – plassert ved siden av hverandre i de tre posisjonene. Lastebilen ble posisjonert på vekten i vindtunnelen og viften snurret i gang. Vekten lar ingeniørene måle påvirkningskraften fra luften som strømmer rundt kjøretøyet. Resultatet: Det beste stedet å plassere kameraarmene er i A-stolpen i området ved takets kant.

Man så også etter en løsning som forhindrer at lys ovenfra reduserer kameraets funksjon. Testene viste også at det lille taket var best. Dette vil nå bli utstyrt med armene til MirrorCam. Ingeniørene var også involverte i utviklingen av den nye, konkave sidespoileren til førerhuset. De optimerte sidespoilerne gir også et viktig bidrag til at Actros forbruker mindre drivstoff en sine forgjengere.

I tillegg til å sende forbruket, ville ingeniørene også bruke vindtunnelen og CFD-analysene til å se nærmere på å unngå oppfanging av smuss. «Her dreier det seg spesielt om sikkerhetsrelevante områder som front- og sideruter samt linsene i kameraarmene», forklarer Hilgers. «Aerodynamikken spiller en rolle for hvor mye smuss som blir hengende, både fra eget kjøretøy og fra kjøretøyene foran.»

Aerodynamikk-ekspertene må her samarbeide tett med kolleger fra andre kjernedisipliner, som designere og konstruktører. Ikke alle tiltak som forbedrer aerodynamikken er ønskelig fra et designperspektiv, eller mulig for konstruktørene å omsette i virkeligheten.

Dessuten må aerodynamikerne legge inn et veto på mange av idéene til kollegene sine. «Alle involverte er imidlertid klar over hva som er aller viktigst», understreker Michael Hilgers: «Det skal alltid handle om å finne de beste løsningene i fellesskap.»