Schick Group sine Arocs transporterer stålbetong-elementer til den nye terminalen til Frankfurts lufthavn. Kolossene veier opptil 44 tonn – men det er ikke problemet.
Transport Magazine
Night Train.
Natteskjøring: om utfordringene til transportekspertene i Schick Group.
Støtter for megaprosjektet.
Bit for bit vokser nå nye terminal 3 øst for Frankfurts lufthavn. Opptil 25 millioner passasjerer skal kunne reise herfra hvert år. Medansvarlig: Schick Group fra Bad Kissingen. De har ansvaret for byggingen av gatene H og J samt det nesten 70 meter høye tårnet. Ingen liten oppgave: Bare gate J er 600 meter lang og består av tre nivåer.
«Vi bruker rett under 70 kjøretøy over 7,5 tonn», sier flåteleder og -disponent Stefan Eichholz. «Hovedsakelig Arocs som betongbil, tippbil og trekkvogn.» Teamet hans for tiden opptatt med å transportere 86 Y‑støtter av stålbetong til den nye terminal 3. Hver enkelt støtte veier mellom 22 og 44 tonn. Derfor får Schick‑sjåførene kun lov til å kjøre om natten.
Vanskelige forhold.
Som nå klokken 0.40 på parkeringsplassen «Sort vannpytt» rett før rampen til A71-motorveien, hvor Schick-mannskapet stiger ut av kjøretøyene en gang til og trekker til de tunge kjettingene som sikrer lasten. Det er mars, og den foregående uken brakte årets første varme dager. Likevel er det fortsatt isende kaldt.
Alt vel så langt, men det er fortsatt 210 kilometer igjen til flyplassen. Den ellers bekmørke strekningen lyses forsiktig opp i oransje av billykter. Politivognen, som ledsaget konvoien over de føderale og statlige veiene, kjører tilbake.
«Vi kom oss avsted på tiden, det er viktig», forteller sjåfør Walter Kleinhenz. Han kjenner strekningen. I dag er imidlertid forholdene vanskeligere enn ellers: Hans Arocs transporterer et Y-element på 37,5‑tonn. «Det trekker veldig i Arocs. Utfordringen er bredden på 5,40 meter. Det kan bli ganske trangt», sier Kleinhenz.
Den driftsøkonomiske løsningen.
«Trekkvognene våre brukes ofte i tungtransport. I Arocs har vi funnet en veldig økonomisk løsning», forteller Stefan Eichholz, som overtok flåteledelsen til firmaet i 2015.
Konvoien er igjen i bevegelse. Walter Kleinhenz ser på displayet til MirrorCam på venstre A‑stolpe. «Systemet er en ordentlig god hjelp for oss. Når jeg svinger med traileren, følger bildet svingen. Dermed har jeg alltid oversikt over alt frem til hekken.»
Lasting om dagen. Transport om natten.
For å gjennomføre transporten av stålbetong-kolossen, laster et av teamene til Schick Group Y‑støtten på den fireakslende hengeren med en portalkran på ettermiddagen. De to Arocs settes ferdig lastet foran fabrikken. Omtrent klokken 4 om morgenen når mannskapet flyplassen. Der setter kolleger fra monteringsteamet i gang med lossingen. Deretter kjører de tilbake til Bad Kissingen, og så fortsetter det hele forfra igjen.
86
Y‑støtter av stålbetong leveres av Schick Group til Frankfurt lufthavns nye terminal 3.
«Når jeg svinger med traileren, følger bildet svingen. Dermed har jeg alltid oversikt over alt frem til hekken.»
«Det blir likevel aldri helt rutine», sier Stefan Eichholz. «Prosjektet er en utfordring for oss alle. Men det gjør det også interessant.» Utfordringene er av og til ganske store: Sjåførenes kjøretider, dårlig vær eller plutselige veiarbeid som gjør det nærmest umulig å kjøre gjennom med den digre lasten. «Da trenger vi folk som kan reagere fleksibelt. Jeg ansetter gode sjåfører med en gang sjansen byr seg.» Eichholz trenger medarbeidere han kan stole på. For et par måneder siden begynte faren hans i trungtransport for Schick Group. I natt kjører han ett av ledsagerkjøretøyene.
66,5 tonn total vogntogvekt.
Konvoien nærmer seg nå en lang stigning. Distansen til det fremste ledsager-kjøretøyet øker. De 66,5 tonnene vogntogvekt blir nå tydelige. Sjåfør Walter Kleinhenz trykker forsiktig på gasspedalen. Trekkmaskinens 390 kW holder Arocs i posisjon uten problemer. Konvoiens andre Arocs holder også tritt.
Nå har konvoien tatt av fra A3 over på A5 i retning Basel. De nærmer seg den vanskeligste strekningen med en veiarbeid, og med Y‑elementene på ryggen blir det veldig trangt. Walter Kleinhenz gjør klar walkie-talkien. Arocs kjører langsommere og svinger inn i det enkelte kjørefeltet. Kleinhenz peker på displayene til MirrorCam. Til venstre og høyre er det kun 15 centimeter til betongmurene. Frem til avkjøringen kreves full konsentrasjon. Forsiktig føler følget seg fremover.
Klokken er nå 3.50. Kjøretøyene når innkjøringen til byggeplassen.
På flyplassområdet blåser en sur vind. Alle må gå ut igjen for å gå gjennom lastsikringen og belysningen. Deretter losses det. «Slik var det i minste i går.» Så alt er rutine likevel? Kleinhenz ler, i gåhastighet svinger han vogntoget inn på byggeplassen. «Nei, det kan ikke akkurat kalles rutine.»
Merk: Hygienereglene som gjaldt da bildene og filmen ble tatt, ble overholdt.
Bilder: Alexander Kraus
Video: Martin Schneider-Lau