Dyrkingen av julestjerner begynner hvert år i Afrika. Stiklingene flys derfra til Europa – der de dyrkes opp til sin fulle prakt.
Fargeglede fra det enkle.
Solen står nærmest midt på himmelen og varmer opp leiren på veiene rundt Victoriasjøen. Små jordvoller løper over veibanen og tvinger kjøretøyene til å kjøre i ganghastighet. Kjører man raskere enn det, risikerer man akselbrudd. «Hindringene har to fordeler», forteller Peter Muwanga. «For det første kjører folk roligere, og det virvles opp mindre støv. For det andre gir det selgerne muligheten til å tilby varene sine til sjåførene. Det er slik vi gjør det her i Uganda.»
Muwanga kjører sin Axor 1823 med kjølerpåbygg mellom Wagagai og flyplassen Entebbe nesten hver dag. Fører og last ristes godt hver dag til tross for den moderate hastigheten. Muwanga er forberedt, frakten er godt sikret og ikke minst kjølt ned. Lastebilen inneholder stiklingene til julestjerner. Disse bruker gartneriene i Europa senere til å dyrke de elskede plantene. «Forsendelsene mine har aldri kommet for sent til flyet», forteller Muwanga stolt. «Det er takket være Axor, som er 100 prosent pålitelig!»
Muwangas arbeidsgiver er Wagagai‑gården, ca. en times kjøretur fra Ugandas hovedstad Kampala. Selecta One, et gartnerifirma fra Tyskland, har forpaktet store deler av gården for å dyrke julestjerner.
Forretningen er basert på en intensiv arbeidsfordeling. Muwanga og de rundt 1.000 kollegaene som jobber på gården under høstingen får kun se de grønne bladene til moderplanten. «Og fra moderplantene behøver vi kun spirene som sendes så effektivt som mulig med fly», forteller sjåføren. Det skjer utelukkende gjennom luften. I Europa vokser julestjernene så til full størrelse og utvikler seg til man får den fargerike kronen.
Grundig hygiene.
Høstingen av stiklingene krever mye arbeid. Ikke minst må man opprettholde streng hygiene. Stjernene dyrkes i et sikret og perfekt ventilert drivhus i Wagagai. Etter å ha tatt på seg kittel, hansker og spesialsko og vasket hendene nøye, får man gå inn. Plantene får man imidlertid ikke berøre. «Det finnes hundrevis av sykdommer som kan skade plantene våre», forteller produktmanager Wilson Keter fra Selecta One. «Ved å være strenge med hygienen, kan vi unngå bruk av giftige plantevernmidler.»
55
millioner stiklinger leverer Selecta One hvert år fra Uganda.
«Ved å være strenge med hygienen, kan vi unngå bruk av giftige plantevernmidler.»
20
hektar dyrket flate bruker Wagagi‑gården.
Julestjernen kommer som kjent opprinnelig fra Mexico, men Uganda har en stor fordel når det kommer til å dyrke den: klimaet. Landet ligger på et platå i nærheten av ekvator, langs Victoriasjøen. Det gjør at det hverken er får varmt eller for kaldt. Det mangler heller ikke ferskvann. «Men det er også fornuftig å produsere stiklingene i Afrika av rent økologiske grunner», sier Keter. «CO₂‑utslippene oppvarmede drivhus i Europa ville produsert, går CO₂‑fotavtrykket fra flytransporten en høy gang.»
Sans for trender.
Stiklingene flys som regel direkte til Brüssel og Amsterdam. Derfra er det ikke langt til kjøperne i Frankrike, Nederland og Tyskland, der Selecta One‑kunder som Inga Balke dyrker plantene opp til sin fulle prakt. Den utdannede landbruksingeniøren driver det tradisjonsrike familiegartneriet Krayenhagen i Holstein.
Inga tenker mye på klimaet. Hun arbeider kun med ufarlige plantevernmidler. Dessuten bruker hun såkalte nyttedyr, som rødmidd og darwinveps, for å forhindre at den fryktede fluen hvitfly får fotfeste. Oppvarmingen leveres gjennom biogassanlegget til nabobonden.
Balke driver forretningen med blod, tårer og know‑how. Og hun har en viss sans for trender: «Tidlig på året må jeg bestemme meg for hvilke sorter og farger vi skal plante i den kommende sesongen. Bommer jeg, blir jeg sittende på varene mine. Da er flere måneders arbeid bortkastet.»
Hver dag klokka ett på morgenen stiller Balke seg opp på blomstergrossistmarkedet i Hamburg for å selge plantene sine til neste ledd i leverandørkjeden. I adventstiden går det mest i julestjerner, som fraktes i hennes Atego 818. Hun forhandler med regionens blomsterbutikker frem til halv 9 på morgenen. Deretter vender hun snuten hjemover.
Balke kjører gjerne den røde Ategoen med oppvarmbart skapppåbygg fra Wilke. «Lastebilen er stor, men føles nesten som å kjøre en personbil.» Bedriftseieren er spesielt glad i girautomatikken PowerShift 3. «Jeg må ikke gire og kan konsentrere meg fullt og helt om trafikken.»
Balke har en følelse av å gli silkemykt over de nordtyske veiene i sin Atego – mens Peter Muwanga kjører på humpeveier og dermed verdsetter robustheten til sin Axor. Lasten må alltid holdes kjølig, mens Balke må varme for å hindre at stiklingene fryser. En ting har de dog til felles: begge er tilhengere av både Mercedes og av julestjerner.
Bilder: Allan Gichigi, Christian Schmid
Video: Martin Schneider‑Lau