Poul Michelsen leverer daglig mat på de ulike øyene som utgjør Færøyene. Siden 2020 har bedriftens turer blitt betydelig kortere – for nå knytter en spektakulær tunnel sammen de to største øyene i øygruppa.
Snarveien.
«Kanska» – «kanskje» Hvis du besøker Færøyene, vil du høre dette ordet ganske ofte. «Når vi står opp om morgenen, vet vi ofte bare hva vi «kanskje» skal gjøre den dagen», sier Poul Michelsen. Årsaken er både banal og enkel: Været midt i Nord-Atlanteren kan føre til at mange planer må gjøres om. «En solfylt morgen kan raskt bli til en stormfull formiddag og en tåkefylt ettermiddag», sier Michelsen. Likevel har 77‑åringen i nesten 50 år arbeidet i en bransje der «kanskje» ofte skaper problemer. Selskapet hans, PM, leverer mat til supermarkeder, butikker, restauranter og båter.
I tillegg er PM ansvarlig for at melkeprodukter leveres hver dag før kl. 11.00. «Melkeprodukter har kortere holdbarhet enn andre matvarer», sier Poul Michelsen. «Kundene våre forventer at vi leverer ferske varer hver dag, og det så tidlig som mulig.» For eksempel i Klaksvik, nordøst i øygruppen. «Avhengig av årstiden kunne turen ta opptil tre timer», forteller Poul Michelsen. Sjåfør Hanus Egholm har kjørt turen i 22 år: «I begynnelsen måtte man også ferge, og jeg måtte starte enda tidligere – og om fergen faktisk gikk, var usikkert.» I fjor kunne sjåføren og lastebilen legge strekningen bak seg på rundt 50 minutter, takket være et ambisiøst infrastrukturprosjekt som har fått navnet Eysturoyartunnelen.
Eysturoyartunnelen.
Uforutsigbart vær vanskeliggjør transporten mellom de to største øyene på Færøyene: Stremoy og Eyturoy. Eysturoyartunnelen gjør alt litt enklere. Ved hjelp av en kombinasjon av sprenging, splitting og boring, kan den rundt elleve kilometer lange tunnelen vise til opptil fem prosent fall. I forbindelsen med byggingen ble det flyttet mer enn en million kubikkmeter stein. 138.000 lastebilsjåfører arbeidet i to år for å fjerne steinen. Deretter var det tid for det videre arbeidet. Blant annet ble det brukt 40.000 kubikkmeter sprøytebetong, og det ble lagt ca. 150 kilometer kabler.
189
meter under havnivå er det laveste punktet i Eysturoyartunnelen.
Inngang.
Lydinstallasjon.
Rundkjøring.
Ferske matvarer til alle øyene.
«Vi ønsker å være forberedt på alt», sier Michelsen. «Derfor har vi kun hatt Mercedes‑Benz i bilparken siden 1974.» Det finnes for tiden tolv modeller i Arocs‑ og Actros‑serien, som skiftes ut med jevne mellomrom. «Vi skifter ut lastebilene etter ca. seks år, og det betyr at vi i gjennomsnitt får en ny lastebil fra Mercedes‑Benz hvert 1,5 år, sier Michelsen, som går for 3263 i Arocs‑serien – med den aller kraftigste motoren. «Terreng og veier er en utfordring, og derfor trenger vi kraft, men også samtidig de beste bremsene.» Til sammen kjører lastebilene ca. 1.000 kilometer per dag. Det høres kanskje lite ut for noen som ikke kjenner Færøyene, men lokalbefolkningen kjenner øyas geografiske og meterologiske forhold. «Vi trenger det beste utstyret vi kan få», sier Michelsen.
«I over 40 år har vi kun brukt lastebiler fra Mercedes‑Benz.»
Han er født i Tórshavn, hovedstaden i øyriket, og bestemte seg tidlig for at han ville selge mat. Den velkjente historien om å starte i det små – Michelsen gjorde det samme selv. Det var kjelleren som først fungerte som kontor og lager for ham selv, kona og to ansatte. Senere har selskapet blitt kraftig utvidet. «Da jeg begynte, fantes det bare to typer matvarer på øya: ferske varer og tørkede produkter. Men jeg ville ha mangfold», sier Michelsen som reiser seg for å ta trappen mot lageret.
Gaffeltrucker suser rundt, ansatte plukker varer blant frukt, kjølevarer og frysevarer – en typisk del av matvarelogistikken. Bare 700 kilometer fra norskekysten, men midt i Nord-Atlanteren. «To ganger i uka får vi to 40 fots containere med ferske matvarer og kjøleprodukter», forteller Michelsen. Det vil si: «Hvis båtene kommer som planlagt.»
Punktlighet.
Eysturoyartunnelen er den tredje og nyeste tunnelen som sikrer en pålitelig og væruavhengig forbindelse mellom Streymoy og Eystmoy. På det laveste punktet er man rundt 189 meter under Atlanterhavet. 360 millioner euro var prisen på øyenes største infrastrukturprosjekt.
5000
kjøretøy passerer Eysturoyartunnelen daglig.
Færøyene.
Mer enn 52.000 færøyværinger bor på øyene, og befolkningen vokser. Det sørger en høy fødselsrate for sammen med tilflyttere fra Danmark og færøyværinger som flytter hjem etter noen år i utenlandet. Rundt 42.000 godkjente kjøretøy (derav rundt 4.700 lastebiler, per 2021) er et tegn på stor individuell mobilitet. De fleste arbeidsplassene er konsentrert i og rundt Tórshavn. Tunnelen forkorter reisetiden derfra til øya Eysturoy med 30 minutter. Det gjør at de mindre stedene der bli svært attraktive for pendlere.
«En kraftig motor og perfekte bremser– Arocs 3263 passer perfekt til våre behov.»
Overliste været.
Færøyene består av 18 øyer, som stort sett er forbundet med hverandre via ferger. I tillegg finnes det en eneste bro – slike konstruksjoner er så utsatt for naturens krefter at de aldri har vært et reelt alternativ. Noen øyer er bare tilgjengelige med helikopter. Flyturene er faktisk nokså rimelige. «Men man bør tåle en del», sier Michelsen. «Helikopteret flyr også i vær som virkelig setter passasjerene på en prøve.»
Da er den nye tunnelen mer behagelig, og den tilbyr samtidig en helt unik attraksjon: Som eneste sted i verden finnes det her en rundkjøring under havet. Og den ligger ikke hvor som helst, men på øygruppas geografiske midtpunkt. Færøyene har innsett at de kan gjøre en opplevelse av den: Rundkjøringen er stemningsfullt opplyst med en installasjon av kunstneren Tróndur Patursson. En del av iscenesettelsen er også en 80 meter lang stålskulptur som viser de menneskestore figurene som silhuetter. Patursson tar dermed utgangspunkt i en lokal tradisjon på Færøyene: Hundrevis av mennesker holder hverandre i hendene og går fra mørket og ut i lyset.
En tanke som også tiltaler Poul Michelsen. «Vi viser at vi kan virkeliggjøre gode ideer når vi går sammen om det», sier færøyværingen, som ikke bare driver butikk, men også har vært aktiv idrettsutøver. Selv om «kanskje» også bestemmer færøyværingenes hverdag – når det gjelder å utvikle og realisere ideer, foretrekker et annet ord: «helt klart».
Bilder: Sebastian Vollmert
Video: Martin Schneider‑Lau