Moderne? Slett ikke. Pålitelig? Absolutt! L 3000 til Jakob Horvat hadde i 1962 ikke bare mer enn 20 år bak seg, men hadde bare i Horvats eie tilbakelagt 2.239.000 kilometer på de ofte humpete veiene i det daværende Jugoslavia. Horvat kjøpte den i 1940, kjørte den først på diesel og gikk to år senere over til tregass på grunn av mangel på diesel. Da hadde kjøretøyet allerede kjørt 261.000 kilometer, og med bare to nevneverdige reparasjoner var den tro mot eieren i alle disse årene. Det er ingen tvil om at Horvat er knyttet til kjøretøyet: «Alle originaldeler som ble byttet ut under reparasjonen, er fremdeles i min besittelse», sier han. Kanskje L 3000 fortsatt er i kjørbar stand?

Mens rundt 80 prosent av private husholdninger i Belgia fortsatt fyrte med kull i 1962, tenderer «sentralvarmesystemer i boligblokker, industribygg osv. tydeligvis mot bruk av fyringsolje», rapporterer redaksjonen. En virksomhet i vekst, for eksempel for Chantier Houiller fra Brussel, som stoler på L 312, L 328 og LS 328. Et viktig argument for flåten med stjernen er rasjonaliseringen av bilparken og dieseldrivstoffet, ifølge driftsleder Weits: «Motorene i våre lastebiler er i drift uten avbrudd fra kl. 7 til midnatt hver dag. Du kan sidestille 23 til 25 liter dieselolje med et forbruk på 55 liter bensin. […] Kjøretøyene blir overhalt så grundig om sommeren at det ikke kan oppstå havari under denne enorme påkjenningen om vinteren. Her har du», sier Weits, «et annet argument for Mercedes‑Benz-kjøretøyer. Vi opplever faktisk nesten ingen havari med kjøretøyene.»

Hos Chantier Houiller er rasjonalisering også et prinsipp innen salg: Husholdninger og private boliger kan abonnere på oljelevering. «Det holdes et kartotekkort for hver abonnent, som viser når fyringsolje må etterfylles. […] Leveransene kan settes sammen på en slik måte at beboerne i hele gater forsynes etter hverandre.»

Helt andre flytende stoffer transporterer Acide Carbonique Pur (A.C.P.): Selskapet produserer kullsyre, propangass og butangass i fem fabrikker. De komprimerte sluttproduktene leverer L 328 i hele Belgia. Amerikanske kjøretøy ble fortsatt brukt under krigen, sier daglig leder Marquis de Murga – folk var glade for å ha lastebiler i det hele tatt. Av rasjonaliseringsgrunner går A.C.P. over til Mercedes‑Benz: «Nyttelasten tilsvarer nøyaktig én daglig levering. Det sparer veier og bidrar til å unngå overtidstimer», sier Marquis. Kjøretøyenes robusthet bidrar også til avgjørelsen: «Reparasjoner? Jeg kan ikke si noe om det, siden jeg ikke har hatt noen, selv om de fleste kjøretøyer kjører 40.000 til 50.000 kilometer i året», sier de Murga. Alt i alt er lastebilene et plettfritt visittkort – og de blir nylakkert hvert år!

En rekke leveranser går allerede over grensen: «En Mercedes‑Benz-lastebil av typen L 312 med 4.600 kg nyttelast leverer kjøttvarer til den belgiske hæren i Tyskland med regelmessige turer. ‘Dette kjøretøyet er ikke nok’, sier Direktør Mertens. ‘Vi bruker tre store Mercedes‑Benz-kjøretøyer (L 322, LP 322 og LP 312) og på toppen av det ti L 319’.»

Begeistringen er basert på erfaring: «En L 3500 bygget i 1952 går fortsatt daglig med den første motoren og har tilbakelagt 513.000 kilometer så langt.» Mertens legger til: «Vi er svært kresne når det gjelder kundeservice, for spesielt hos Mercedes‑Benz aksepterer vi ikke den minste uaktsomheten. Det er derfor vi kjøper Mercedes‑Benz.»

Hvordan håndteres dette: «På grunn av det ekstremt omfattende produksjonsprogrammet til Daimler‑Benz AG, er vi dessverre ikke i stand til å dekke hele programmet i hver utgave. Dersom du ønsker en nøyaktig beskrivelse av en type som ikke er beskrevet, ber vi om at du bestiller det av oss. Vi vil svare på alle spørsmål med en gang.» Likevel: En oversikt gir allerede en forestilling av de mange mulighetene.